Lykkelig, og veldig lite gal.
Noen sliter med mandler som lager bøll, andre sliter med mer alvorlige sykdommer. Selv sliter jeg ikke med noe. Jeg kan selvsagt klage over en voldsom hodepine en gang i måneden, i forbindelse med det som uvegerlig er en del av min kvinnelighet [bhah!], og som dermed er gjentagelse etter kjedsommelig gjentagelse. Det er i grunnen noe jeg ikke slipper unna, i likhet med alle mine medkvinner, hvilket jo er trøstende nok. Litt sutring blir det jo, men det manglende alvor samt uteblivende medfølelse fra mine omgivelser setter fort en stopper for det. Så kan jeg selvsagt også klage over vondter, men det er min egen feil. Jeg har selv valgt et stillesittende yrke, og trener jeg ikke, vel … som man reder, og så videre.
Vondter er altså ikke en del av mine daglige tildragelser. Heldigvis.
Jeg har barn. Det volder selvsagt en og annen bekymring, og jeg brenner gjerne av en liten krangel eller to. Verken mer eller mindre enn andre i samme situasjon, vil jeg tro.
Når jeg tenker etter har jeg overhodet ikke noe å klage på. Jeg er grunnleggende og helt inn i hampen lykkelig og fornøyd med tilværelsen slik den er. Jeg mener; på ordentlig. Jobbmessig kunne jeg ikke hatt det bedre, jeg lever ut drømmen gjennom et helt liv. Kan kanskje klage på litt ensomhet, men det er bare å gå ut på gata, så er det kurert.
Så har jeg selvsagt verden aller beste mann. Han er så best at han skal bygge min egen lille skrivestue, plassert i god avstand fra forstyrrende elementer (type fire ungdommer som ramler inn døra og gjør alt annet enn lekser), slik at jeg kan konse i fred og fordragelse.
Jeg er et lykkelig menneske. Fra ryggmargen og ut. Helt sant.
Det bare slo meg plutselig.
Noe annet slo meg også helt plutselig. Jeg gjør liksom aldri noe galt. Jeg gidder ikke drikke meg dritings og danse naken på bar, fyllesjuke er noe av det verste jeg kan tenke meg. Ikke kunne jeg tenke meg å sniffe greier, heller. Røyke hasj? Joda, men: og så? Skulle ønske jeg fant på noe som virkelig forslo. Bryte meg inn i Litteraturhuset nattestid for å klistre opp et utmerket portrett av mitt forfallende legeme er liksom brukt opp. Jeg må medgi at mine omgivelser antagelig ikke er helt enig i manglende galskap og kokofakter, men selv føler jeg meg så normal og ordentlig.
Jeg har alltid ønsket å være rabulist, bare å uttale ordet er en fryd. Men jeg tror jeg rett og slett er for ordentlig, og kanskje inn i gamperæva pysete. Hvor henter man midlertidig galskap?
Ja. Slik går no dagan …
Jeg vil gjerne være litt anarkist
Det har vel sammenheng med at jeg aldri gjør noe galt, jeg er alltid snill og grei (ikke noe galt i det egentlig) men jeg føler rebellen er på vei opp i meg. Jeg kan jo kanskje gå arm i arm med Lillevolden ved neste demonstrasjon kanskje… eh…. nei, forresten… ikke akuratt det.
Jeg kan ikke røyke hasj engang… jeg røyker ikke og aner ikke hvordan jeg skulle tatt et drag. Jeg drikker ikke… jeg ville blitt en elendig alkholikker også.
Vi er nok i gamperæva pysete begge to! Kanskje vi skal gå i tog for å bedre forfatternes pocketbokavtale? Være litt rampete og stjele roser fra de kommunale blomsterradene i byen? Vi kan sette oss midt i Vigelandsparken og dele en flaske Sherry! Så kan vi rape når politiet kommer. Bare noen forslag altså….
Vi kan jo også f.eks. klistre opp et bilde av oss selv på veggen i Litteraturhuset. Selvfølgelig i åpningstiden
jeg er skrekkelig glad for forslag, altså, det er ikke det. men det blir bare litt pinglete, liksom. sherry? nei, da ser jeg mer for meg nydøping av sinntaggen, gjerne med champagne eller mojitos to go. men jeg er mot hærverk også, så da er det ikke så mye igjen. jeg får legge hodet i bløt, og melde fra når noe genialt kommer opp. hvis ingen andre detter innom bloggen og kommer med noe lurt… fy faen; idètørke på tanken om å være midlertidig gal. da er jeg gammal og inntørka… ;-D
Jeg skal nok komme på noe
Jeg skal nok komme på noe
can’t wait …
Hæ? Dobbelposting her også? Det må være oss det er noe galt med…
ops. det er vår karma. *vi sier det ikke til arthur*
Hvorfor skal vi absolutt drikke øl og andre ting som sikkert alle andre ville funnet på?
Ingen i verden tror jeg ville drømt om å dele en Sherryflaske i Vigelandsparken f.eks. Jeg liker ikke Sherry engang, men det hadde liksom vært litt teit og morro samtidig. Men vi kan gjerne dele en flaske rom med cola i eller en gin med tonic i med limebåter flytende som ubåter i flaska 
Det blir jeg med på!
Ellers ville jeg så gjerne ha vært på Litteraturhuset i går og hørt den spreke eldre damen (som jeg ikke husker navnet på i skrivende stund) og hørt henne snakke om diskusjonsretorikken mot kvinner. Det er dame jeg har satt på hylla: Forbilder.
dama som alltid går i rødt, er det henne? er ikke helt oppdatert på hva som skjer der ute i den norske verden, har ikke landet hundre prosent ennå. men emnet er veldig interessant, for det er ikke tvil om at den finnes og blir brukt hver eneste dag.
ha en strålende dag!
men i dag er det sol. jeg skal finne meg et svaberg og bite meg fast til jeg er ferdig med sang til datterkonfirmant. håper det ikke blir for sent eller kaldt …
Tja, jeg er usikker på fargen på bekledningen til damen
Men jeg så at hun hadde på seg klær som sikkert inneholdt farger. Jeg legger aldri merke til slikt. Mine barn er litt oppgitt over meg sånn sett. Jeg er nyttesløst som vitne hvis jeg dumper borti noe.
Lykke til med konfirmantsang og svabergklamring, ønske om en fortreffelig kveld!
takk i like ditto! konfirmantsang så og si klar, mor griner så det spruter. erre mulig???? jeg er helt ubrukelig, altså. vannfast mascara here i come!