Tung koffert og litteraturvandring

Hver gang jeg beveger meg et eller annet sted med en koffert, er den alltid ti ganger så tung enn klesvalget skulle tilsi (De må bort i den luken der for å betale overvekt), grunnet et abnormt antall bøker som ligger og godter seg sammen med de klærne jeg har valgt ut (som jeg ikke trenger). Min tur til Sør-Afrika er intet unntak. Min mann lo godmodig av meg over antallet bøker jeg stappet oppi, og for syns skyld tok jeg med semitungt hjerte bort fire stykker.  (Hvilket jeg nå selvsagt angrer på).

Jeg trodde egentlig ikke jeg skulle få tid til å lese her, og ærlig talt skjønner jeg ikke hvordan jeg har fått det til. Men nå har jeg altså gjort meg ferdig med Houellebecqs «Utvidelse av kampsonen» og «De grunnleggende bestanddeler», samt Karl Ove Knausgårds «Ute av verden», to bøker av to Sør-Afrikanske forfattere jeg er blitt kjent med her nede (!), og er nå halvveis i Merethe Lindstrøms «Gjestene».  Dagens lediggang vil nok gjøre kål på den og. «Innsirkling» av Carl Frode Tiller sparer jeg til flyturen hjem om noen dager. (Not. Jeg antar du vil finne meg i en bokhandel på flyplassen i Johannesburg i mangel på lesestoff …) Dette har sannelig vært rene «ferien»!

Vel hjemme igjen skal jeg omtrent rett fra flyplassen til Norli i Ski, der en litteraturentusiastisk butikksjef har satt i gang noe jeg virkelig kan like: Hun har tenkt at det en gang i måneden skal foregå en litteraturvandring i hennes bokhandel. Jeg er da den heldige forfatteren som skal få lov til å starte det hun håper skal bli en tradisjon. Jeg er med på alt som inneholder ordet litteratur.

Først skal kategoriansvarlig for skjønnlitteratur snakke om utvalgte nyheter. Deretter er det tid for vandringens tema, som denne gangen er «romaner». Hun skal vise hvor romanene står, inndelt i pocket/innbundet, samt velge seg ut noen favorittromaner hun skal snakke kort om. Deretter skal jeg presentere min siste bok, snakke om skriveprosessen og til slutt velge meg ut to favoritter. (Og er selvsagt åpen for spørsmål som måtte komme; dialog er som regel mer interessant en messende monolog).

Jeg har valgt meg ut Niccolò Amannitis siste roman «Hvis Gud vil» og Michel Houellebecqs «Muligheten av en øy». Med sistnevnte roman, er det helt glimrende at jeg har tatt for meg noen av hans bøker i det siste. Som den treige personen jeg av og til er, fordi jeg ofte har fokus andre steder, er jeg vel den siste i Norge som har fått med seg at «De grunnleggende bestanddeler» danner forløpet til «Muligheten av en øy». Det gjør ikke noe at jeg er treig, det viktige er at jeg har fått en dypere innsikt i Houellebecqs forfatterskap, et bekjentskap som forøvrig anbefales på det varmeste.

Vi (butikksjefen og jeg) er skjønt enige om at om det bare kommer èn person, skal litteraturvandringen gjennomføres. Kommer det flere, er det fantastisk. Kommer det ingen, er det synd, men initiativet er i alle fall helt og holdent positivt. Og jeg merker at det ikke er så farlig om det ikke kommer noen, jeg som alltid har hatt skrekk for akkurat dette. Jeg har muligens kvittet meg med en dose ego i løpet av mitt opphold her nede.

Og jeg merker at jeg allerede er i ferd med å vende tilbake til hverdagen.

Ha en glimrende uke. Gjerne med en svipptur til Ski …

~ av caterina den mars 30, 2008.