om hvordan det går
«Hei, hvordan har du det?»
Vi spør noen om det hver dag, hele gjengen. Vår reaksjon, vårt humør og kroppsspråk vil umiddelbart bli påvirket av svaret, nesten i det det uttales. Hva forventer vi oss egentlig når vi spør? Og hva skjer med oss når vi ikke får som forventet, hva enn det er?
«Takk, bare bra. Helt strålende, faktisk»
Krever ingen oppfølging, men kan forårsake mild misunnelse. Her bør man kunne klare å formidle noe sånt som: «Så fantastisk, da!» Ingen skade skjedd, bare lutter positivitet og glede.
«Det går opp og ned.»
Opp og ned? Krever en liten oppmuntrende kommentar à la: «Jaha? Mest opp, håper jeg?» Du har ditt på det tørre.
«Ikke så veldig bra.»
Min favoritt. Den er egentlig ikke så ille som den høres ut som. Krever definitivt oppfølging, og kan føre til en monolog hvor du etter hvert kan presse inn et spørsmål eller to. Ofte blir den som spør bøtten for noe som måtte ut, men som ikke nødvendigvis krever en løsning eller lange svar.
«Helt forjævlig.»
Kinkig. Den kan handle om alt fra en dårlig kommentar fra en kollega til et dødsfall i familien. Vær varsom.
Jada. Vi er individuelle. Joda, forskjellige reaksjonsmønstre. Det er bare det at av og til har vi en forventning om et spesielt svar når vi spør. Av og til spør vi uten egentlig å være interessert i svaret. Og dersom vi får et ubehagelig svar, kan noen av oss lett trekke oss fra det opprinnelige spørsmålet, fordi vi ikke fikser det som måtte komme.
Eller kanskje det til syvende og sist handler om en beskjeden måte å vise at vi bryr oss på? Ikke så gærnt det heller, spør du meg.
God lørdagsnatt.
Skriv et svar